Bokmålsordboka
spøkefull
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| spøkefull | spøkefullt | spøkefulle | spøkefulle |
Betydning og bruk
- som gjerne spøker, som sier morsomme ting;jamfør spøke (2)
Eksempel
- en spøkefull person
- som er ment som spøk
Eksempel
- en spøkefull bemerkning